Jeg hadde en drøm om å sykle inn til Lindesnes den 14. august 2007, fordi det er min 50 årsdag. Kall det midtlivskriseprosjekt eller hva som helst. Jeg liker å sykle og jeg er en person som liker å ikke følger strømmen. Håpet mitt var å slippe å få for mye oppmerksomhet i en stor feiring med masse gjester. Jeg elsker å lage til for andre, men kjenner jeg får vondt i magen hvis jeg skulle være hovedpersonen.
Jeg var så heldig å besøke Nepal i oktober 2005 i forbindele med min stilling som foreningsarbeider i Normisjon, Region Rogaland, og det har satt sine spor. Jeg synes jeg eier for mange ting jeg ikke har bruk for. Når jeg har sett hvordan mennesker lever i fjellene i Nepal eller gatelangs i Kathmandu, blir det meningsløst å stø om seg med flotte krystallvaser og smykker som blinker i gull og diamanter. Derfor har jeg bestemt at jeg ikke vil ha gaver til dagen min, men penger som skal brukes på sykehuset til United Mission to Nepal, i Okhaldunga der Kristin og Erik Bøhler er Nornisjons utsendinger.
Av og til lurer jeg på hva jeg har satt i gang, for jeg er et vanlig menneske som kjenner at det hadde vært kjekt å få gaver, så jeg innrømmer gladelig at det hender jeg angrer på hele prosjeket. Likevel går det fint an å leve i denne dobbeltheten. Dette går jeg for 
